Vårt mål er det samme nå, som da vi grunnla bedriften i 1946: Vi vil bidra til trivsel ved matbordet! Og god mat skaper trivsel, mener vi. Vi setter vår ære i at produktkvaliteten alltid skal være den ypperste, og smaken den aller beste. Derfor selger vi kun kvalitetskjøtt fra lokale bønder i Agder. Det samme kjøttet bruker vi i alle våre produkter; tradisjonsrik spekemat, knallgode pølser, spennende patéer og smakfullt pålegg. Handler du hos oss, er veien til et velsmakende måltid kort.

Etikk og Dyrevelferd

Jens Eide Slakteri AS

Vi setter dyreetikk og dyrevelferd i sentrum

Jens Eide slakteri ligger midt i et område med stor husdyrproduksjon. Dermed unngår man lange, belastende transporter og får en mest mulig skånsom behandling av dyrene. Bøndene i området kjenner til bedriftens rutiner og kvalitetskrav. Å levere dyr til Jens Eide Slakteri, gir en garanti for at alt går riktig for seg. Alle dyrene blir registrert, slik at bedriftens produkter kan spores tilbake til hvilket gårdsbruk råvarene kommer fra.

Slakteriet flyttet sommeren 2004 inn i nye lokaler på Agder Mat ved Lillesand. Det er utstyrt med siste nytt innen produksjonsteknikk. 

I en tid hvor kjøttbransjen preges av sentralisering og effektivisering, står Jens Eide fast på sine høye kvalitetskrav. Helt siden de startet sitt pølsemakeri i 1946 har navnet Eide vært forbundet med det ypperste, både når det gjelder smak og utvalg. I dag sysselsetter bedriften vel 65 medarbeidere, hvor alle er godt utdannet innen sine fagområder. Mye av hemmeligheten til vår suksess ligger i å være fleksible, kunnskap og ha en lokal forankring. Ved å kjenne sine leverandører og alltid vite hva markedet etterspør, har de blitt en institusjon ikke bare for Lillesand, men hele Sørlandet.

På gården:

Grunnlaget for friske og trivelige dyr legges i fjøset hos bonden. Vi har derfor utviklet et arbeidsverktøy hos oss der vi samlet kan følge med på trivselsfaktorene hos den enkelte bonde. Alle bønder som leverer til oss, må være KSL-godkjent. KSL (Kvalitetssystem i landbruket) er et offentlig styrt program som skal sikre at bonden driver gården på en god måte og at dyrevelferden er ivaretatt. KSL innebærer både systematisk intern og ekstern revisjon. I tillegg krever vi at alle svinekjøttprodusenter og storfeprodusenter er tilknyttet et såkalt dyrevelferdsprogram - et rammeverk utarbeidet av Animalia (et bransjenøytralt og offentlig styrt kompetansesenter i kjøttbransjen) for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger. Svinebønder må i tillegg inneha kompetansebevis for svin, som betyr at de har gjennomført Norsvinskolen samt kurs i driftsledelse og dyrevelferd.

Vi har som mål at dyr skal ha et liv som gjør at de kan utøve naturlig oppførsel. I Norge er det lagt inn en langtidsplan for overgang fra båsfjøs til løsdriftsfjøs for alle storfe. Mulighet for dyrene til å være ute i det fri og gode seterdriftsløsninger blir av oss sett på som positivt. Småfe går alle i løsdriftsfjøs og tilbringer hele sommerhalvåret ute i det fri. Frihetsfølelse for dyrene er en viktig trivselsfaktor.

Ved gårdbesøk hos svinekjøttprodusenter har vår rådgiver fokus på at griser har tilstrekkelig «rotemateriale» (flis, halm, høy eller annet) og plass. Purker kan være fiksert i en kort periode i forbindelse med grisefødsel (for å unngå å skade grisungene) ellers skal alle purker gå løse. Dersom griser ikke trives kan de begynne å bite på halene til hverandre. Dette kan føre til alvorlige infeksjoner og dårlig dyrevelferd. I tillegg kan det føre til at slaktet blir kassert - dvs. gi et økonomisk tap fordi kjøttet ikke kan brukes til menneskemat.

I svært mange land velger man å fjerne symptomet i stedet for å fjerne årsaken. Man gjennomfører rutinemessig halekupering av smågris; kapper rett og slett halen bort. Halekupering er forbudt i Norge fordi det er en unødvendig belasting for dyret og fordi halebiting er et tydelig tegn på at besetningen har et dyrevelferdsproblem. Det er ikke observert brudd på dette kravet hos noen av våre bønder.

På dyrebilen:

Dyrebilsjåføren og dyrebilen er dyrene sitt første møte med Jens Eide AS. Vi har derfor egne nye moderne biler med god ventilasjon og myk gummimatte i gulvet. For å unngå stress ved kjøring og lasting, er sjåførene ansatt av Jens Eide AS og kjører på timebasert betaling. Altså ikke akkord hvor opplasting og lossing må skje fortest mulig. Det er viktig for oss at transporten er minst mulig belastende for dyrene. Alle våre dyrebilsjåfører har godkjent opplæring og kompetansebevis utstedt av Mattilsynet. I opplæringen er det vektlagt at dyr skal behandles med respekt og så skånsomt som mulig. Det er ikke tillatt med elektrisk støtstav for å få dyrene til å gå på og av bilen. Det er også fokus på at dyr som ikke er i form, som er syke eller skadet ikke skal tas med på dyrebilen, men bli igjen hos bonden for videre oppfølging/ev. behandling av veterinær.

For å sikre best mulig dyrevelferd følger vi nøye med på transporttid og dødelighet forbundet med transport. Det har vist seg at lang transport er spesielt belastende for dyrene og vi har som mål at transporten skal være så kort som mulig og under 8 timer. Vi er et lokalt slakteri som legger stor vekt på å få dyr fra lokale bønder med kort vei til slakteriet. Våre produsenter ligger innenfor en radius på ca 2,5 timers kjøring fra slakteriet og hovedvekten av disse mye nærmere. Ved dødsfall i forbindelse med transport søker vi i Jens Eide AS hele tiden å finne årsaken til avviket, og vi har som mål å ligge under 0,04 %. Vi benytter moderne og tilrettelagte biler og har fokus på optimal dyretetthet, logging av temperatur i bilene, styring av ventilasjon, kortest mulig transporttid og informasjon til bonde og sjåfør om hvilke dyr som ikke er egnet til transport.

På slakteriet:

Gris Når det gjelder gris følger vi spesielt med på halebiting (se forklaring under «På gården»). Halebiting/korte haler blir registret av Mattilsynet ved ankomst på slakteriet og vi vil da se hvilke bønder som har utfordringer. Vår produsentrådgiver på gris drar i så fall ut på gårdsbesøk for, i samarbeid med den aktuelle bonden, å finne årsak til mistrivselen. Besøket ender gjerne opp i en oppfølgingsrapport med forslag til forbedringer. Forhold som kan påvirke trivsel/mistrivsel med halebiting som konsekvens er dyretetthet i bingene, tilgang til drikkevann og «rotemateriale», renhold, luftkvalitet, temperatur i rommet og fôringsregime (metode og fôrtype).

Storfe:

Når det gjelder storfe følger vi spesielt med på skitten pels. Mål er under 3 % leveranse av dyr med skitten pels. Skitten pels tyder på at fjøsmiljøet ikke er optimalt. Dyrene skal ha en tørr og ren liggeplass slik at de ikke skitner til pelsen. Skitten pels vil bli registrert for hvert enkelt dyr og bonden får et såkalt hygienetrekk (økonomisk trekk i slakteoppgjøret). I tillegg til det rent dyrevelferdsmessige poenget, er det verdt å nevne at skitten pels kan påvirke hygienen i slakteprosessen på en negativ måte. I tillegg kan alvorlige tilfeller føre til skade på storfehuden (storfehud er som kjent et svært etterspurt produkt) som i neste omgang gir et økonomisk tap for både bonden og Jens Eide AS. I tillegg til at vi følger opp avvik angående rene dyr med et økonomisk trekk, vil de bøndene som har utfordringer bli fulgt opp av en rådgiver for storfe. Rådgiveren utarbeider i samråd med bonden forslag til forbedringer i en oppfølgingsrapport som blir gitt til bonden. Forhold som følges opp er fôringsregime, renhold, bruk av strø, tilrettelagte liggeplasser, dyretetthet og inneklima.

Småfe:

Når det gjelder sau og geit følger vi spesielt med på andel tynne dyr. Dersom flere dyr i en leveranse er under normalt hold, vil bonden bli fulgt opp av rådgiver for småfe. Mål er at under 0,03 % av leveransene til oss er tynne dyr og at ingen dyr skal være avmagret. Rådgiver utarbeider i samråd med bonden, forslag til forbedringer i en oppfølgingsrapport. Forhold som blir fulgt opp er typisk fôrtilgang, fôrkvalitet, sykdom, dyretetthet og inneklima.

Overvåkning på slakteriet:

Kontinuerlig tilstedeværelse av Mattilsynet under slakteprosessen er en forutsetning for vår drift. Mattilsynet har ansatte som jobber fast hos oss før- og under slakting. Hvert eneste dyr vi mottar blir kontrollert av en av Mattilsynets veterinærer - at de er friske, i godt hold, at de er uten skader og at de blir behandlet godt hos oss. Dyr som viser seg å være skadet eller på annen måte ikke egnet til slakt blir avlivet straks for å unngå lidelse for dyret. Om bonden kan lastes for det oppståtte problemet, vil ikke få oppgjør bli utbetalt for slaktet. Dette er et viktig grunnprinsipp i vår virksomhet: God dyrevelferd er - i tillegg til å ha en stor egenverdi - økonomisk lønnsomt. Sviktende dyrevelferd gir sviktende lønnsomhet.

Bedøvingsgaranti:

Korrekt og sikker bedøving er en sentralt for å ivareta god dyrevelferd. Bedøvingskvaliteten sikres ved faste innstillinger slik at det går alarm ved avvik. Det er i tillegg alltid ekstra bedøvelsesutstyr i reserve i umiddelbar nærhet ved bedøvelsesposten.

Hvordan bli bedre på dyrevelferd?

For å sette ytterligere fokus på dyrevelferd er Jens Eide AS nylig blitt plukket ut som en av 24 bedrifter fra slakteri/kjøttbransjen til å delta i utviklingen av et benchmarkingsprosjekt (for å kunne måle bedrifter opp mot hverandre) innenfor dyrevelferd i Norge. Prosjektet som eies av MatPrat skal, ved hjelp av målbare velferdsparametre, gjøre det enklere å måle dyrevelferd i slakteriet opp mot egen historie og mot andre slakterier. MatPrat samarbeider i prosjektet med en verdensledende aktør på dette feltet - Business Benchmark on Farm Animal Welfare (BBFAW Nordic).

Preform Administrasjon